Kommentar av     Ragnar Larsen.

I dag er det olsok. Dagen kan godt også kalles Olavsdagen, som er innstiftet til minne om kong Olav, som falt i slaget på Stiklestad på dagen i dag for 980 år siden.

         Når kong Olav fikk tilnavnet Olav den hellige, skyldes at hans martyrium ledet til kristendommens definitive gjennombrudd i Norge. Martyren kong Olav ble av Romerkirken opphøyd til helgen allerede ett år etter sin død. Han ble en kristningshelgen – ikke bare for det en gang hedenske Trøndelag og Norge, men fikk enorm betydning som kultfigur for hele kristenheten. Nidaros ble for pilegrimer et valfartsmål på linje med Jerusalem og Santiago de Compostela.

         Og i vår tid valfarter folk på ny til Nidaros. Olavsarven lever. Det er festdager, våkenatt i Nidarosdomen og pilegrimsgudstjenester og messer dagen lang. Og det er ikke bare i dagens Nidaros at minnet om og arven fra Hellig Olav forvaltes, men over det ganske land. Ja, selv i den ortodokse kirke minnes helgenkongen fra Stiklestad.

         I lottobygda Verdal fremføres Spelet om Heilag Olav – alle spels mor – år etter år med usvekket oppslutning og interesse. Her betones ikke bare hvordan helgenkongen personifiserer at kristen tro slår gjennom, men også den nasjonsskapende effekt som den dødelige striden på slagmarken i Verdal utløste.

Stiklestad er undervurdert som nasjonsbyggende begivenhet. Kong Olav gikk til slag for å smadre motstanden mot rikssamlingen. Etter hans død led samlingen av de mange kongeriker til ett rike ikke noe alvorlig tilbakeslag. Kongen tapte slaget, men ble ”Norges evige konge”.

Hafrsfjord er en hjørnestein i vårt nasjonale byggverk. Avaldsnes på Karmøy har også skrevet seg inn i norgeshistorien med gullskrift ved å være sete for Norges konge etter kong Haralds seier i fjorden på Nord-Jæren.

Men det spørs om ikke Stiklestad er den norske nasjons egentlige utgangspunkt og hjemsted. Slaget på jordene nederst i Verdal er trolig den viktigste enkeltbegivenheten i norgeshistorien. Det er her at nasjonalstatens grunntanke blir befestet. Det var i 1030 at Norge gikk over fra å være et konsept til å bli virkelighet.

Folk fikk ikke lenger bare tilhørighet til sin egen klan og krets, men til nasjonen Norge. Og ikke bare det: Det var på Stiklestad at Norge også ble knyttet til Europa, så meget mer som kristen tankegang ble lagt til grunn for et mer humant menneskesyn.

Det går mange røde tråder gjennom norgeshistorien.    Fra Stiklestad og 1030 går det en linje til 1814, 1905 eller 1945. Det er en historisk overdrivelse å hevde at Norge ble samlet til ett rike ved kong Haralds slagseier i Hafrsfjord. Harald samlet bare deler av Norge til ett kongerike. Det var på Stiklestad at det ble satt punktum for rikssamlingen. Norges nasjonale vugge sto i Verdal.

Olavsarven er i våre dager mer levende enn på lange tider. Dette er ikke uten sammenheng med folks lengsel etter slitesterke verdier og ønske om å forankre livet sitt i noe som er større enn en selv. Olavs martyrøks fra Stiklestad står sentralt i Den norske kirkes våpenskjold sammen med Jesu lidelses- og dødskors. Slik blir øks og kors to sider av samme sak.

Men kongens øks er også med i det norske riksvåpenet. Dermed er arven etter kong Olav både en illustrasjon av de lange linjer i norgeshistorien og den nasjonale kulturs dype røtter.